All you gotta do is Believe- info.

Hei alle sammen!! 

Beklager så mye for at jeg ikke har postet en del til. Det som er greia er at jeg ikke har skrevet den ennå. Jeg orker ikke begynne helt enda heller, for jeg tror jeg begynner å bli syk. Jeg lover at når jeg blir bedre så skal jeg skrive masse. Det er jo snart skolestart, så da er jeg sikker på at det ikke blir så mye tid til skriving, men jeg skal prøve så godt jeg kan og få skrevet masse før skolen starter, sånn at det barer å poste hver dag.

Takk for at dere er tålmodige! Jeg beklager igjen.

Men dere? Har dere noe tips til hva som kan skje videre? Åpen for ideer, så bare kommenter hva dere vil skal skje, så kanskje det kommer!!

 

Andrea
 

All you gotta do is Believe- del 8.

Akkurat når vi ble ferdig, ringte det på døren. "Det er Justin" skrek jeg. Jeg takket tante og klemte henne hardt, før jeg gikk ned. Jeg åpnet døren og der sto en nydelig Justin i dress. Han kikket på meg med store øyne. "Wow, så vakker du er" smilte Justin. "Du ser ikke så verst ut selv, Bieber." gliste jeg. Han førte meg bort til bilen og åpnet døra for meg. "wow, gentleman" lo jeg. "Alltid." smilte Justin. Vi begynte å kjøre. "Justin, hvor skal vi egentlig?" spurte jeg. "Det er en overasskelse" smilte han lurt. Jeg sa ikke noe mer til det. Vi kom fram og kikk ut av bilen. jeg kikket til siden og alt jeg kunne få ut var "wow". 

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Der sto DET fine privatflyet. "Justin, Skal VI på dette? spurte jeg sjokkert. "Jepp" gliste Justin. Han tok hånden min og førte meg inn i flyet. "WOW" utbrøyd jeg når vi kom inn. "Hva syntes du?" smilte Justin. "JEG ELSKER DET" ropte jeg nesten.



"Har vi hele dette for oss selv?" stammet jeg. "Ja, bortsett fra to flyvertinner, og de to kapteinene" svarte Justin. "Fyfaen, så kult" sa jeg ivrig. Justin bare lo. Vi satt os ned og Justin ga meg et glass med champis. Det smakte himmelsk. Plutselig reiste Justin seg opp og trakk for alle vinduene? Jeg kikket bare rart på han. "Sånn at du ikke ser hvor vi skal hen" sa Justin lurt. "Kan du ikke si det daaaaa?" sa jeg søtt og kikket på han med dådyrblikk.  "Nope, du får vente å se" gliste han. Jeg begynte å furte på tull, og kikka på Justin, før jeg snudde ryggen til. "Åh, babe, jeg sier ingenting fordet." lo han. Jeg begynte å le selv. " Kom og sett deg med meg" sa han. Jeg gikk bort og satt meg ved Justin. Vi satt bare å småpratet før en flyvertinne kom inn. "Trenger dere noe? smilte hun. Nesten litt skummelt. "nei, vi har alt vi trenger, ellers takk" smilte Justin tilbake. "Oki, men dere må beste beltene nå, for flyet skal ta av." smilte hun før hun gikk. Vi feste setebeltene og flyet nærmet seg og ta av. Nei, jeg klarte ikke. Dette går ikke. Jeg la hodet i hendene og jeg begynte å gråte. Justin tok tak i hånden min, og dro meg tilbake. "Hva er det, dn?" spurte han forskrekket. "Jeg har aldri flydd før. Jeg prøvde å skjule det for deg, men jeg er så utrolig redd." gråt jeg. "shh, kom her" sa Justin og la hodet mitt på skuldra hans og holdt hånden min. Vi lettet og alt føltes bedre enn jeg hadde trodd, og på et blunk var vi nede. "Går det bra med deg?" spurte Justin. "Jeg er bare glad vi er på bakken igjen jeg." smilte jeg. Justin så på meg med et trist blikk. "Beklager, jeg visste det ikke." sa han trist. "Justin, se på meg. Det går bra." smilte jeg. Han smilte tilbake og ga meg et kyss på kinnet. "Ta på deg dette" sa justin. "Hvorfor?" svarte jeg. "Du skal ikke se hvor vi er" smilte han. Jeg tok på skjerfet. "Stol på meg" hvisket han i øret mitt. "Jeg stoler på deg. Det vil jeg alltid gjøre." smilte jeg. Selvom jeg ikke så noe. Han førte meg ut av flyet og inn i en bil. Bilen kjørte en stund og jeg begynte å bli utolmodig. "Nå er vi her, søta" sa Justin. Han førte meg ut av bilen. Justin tok av meg skjerfet og jeg fikk sjokk. "ER ER ER VI PÅ HAWAII?" skrek jeg. "Ja, liker du det?" gliste Justin. "ELSKER DET. TUSEN TAKK" sopte jeg og klemte han. Det er det fineste jeg noengang har sett.


Justin førte meg bort og vi satt oss ned. Det var så fantastisk her. "Hvis du liker dette, vent til etterpå" sa Justin og blunket. "Er det mer?!" sa jeg overrasket. "Alt for deg" smilte Justin. Det kom en kelner fra ingensteder, og spurte hva vi skulle ha. "Jeg tar spaghetti og en sprite" smilte jeg til han. "Det samme" sa Justin. Maten kom raskt og vi spiste og koste oss. "Kom" sa Justin og dro meg med. Han dro meg opp i en palme. "Haha, hva skal vi her, Justin?" lo jeg. "Bare sitt" smilte han. Det var utrolig fint her.



Han tok tak i hånden min. "Kjære *DN* bare på denne måneden han jeg blitt utrolig glad i deg. Du betyr så utrolig mye for meg." Han tok opp en eske. Jeg tok hendene opp foran munnen. "...Jeg bare lurte på om du ville bli jenta mi?" smilte Justin og åpnet esken. Det var det vakreste smykket jeg noen gang hadde sett. Tårene rant og jeg kikket Justin dypt inn i øynene. "Justin...."

5 KOMMENTARER FØR NESTE DEL!

Hva tror dere hun svarer?

Andrea 

 

All you gotta do is Believe. del 7.

Justin stoppet bilen og kikket på meg. "Jeg har ikke kjent deg lenge, men jeg må bare gjøre dette" sa Justin. Han lente seg mot meg og de varme leppene hans traff mine. Sommerfuglene fløy rundt i magen min. Alt var perfekt nå. Vi trakk oss fra hverandre og Justin kikket med store øyne forbi meg. Så ble alt svart. 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg åpnet øynene, men lukket dem fort igjen. Hva var det sterke lyset? Jeg snudde hodet litt til siden. Hvor er jeg? Er jeg på et sykehus? Hva skjedde? Jeg snudde hodet til andre siden. Der satt Justin bøyd over sengen min og gråt. Jeg prøvde å si noe, men munnen og halsen min var helt tørr. Jeg var koblet til masse ledninger, og jeg tror det ene beinet mitt var brekt. Jeg så at Justin holdt meg i hånden. Jeg klemte hånden hans svakt og han kikket opp på meg, med helt røde og tårevåte øyne. "*DN* Hvordan går det med deg?* spurte Justin glad, men litt trist. "Ehm, jeg vet ikke helt. Hva skjedde? Alt jeg husker er at vi kysset og du kikket til siden."  sa jeg redd.  "Det som skjedde er at etter vi hadde trukket oss fra hverandre, så kom det en bil i full fart mot oss. Jeg rakk akkurat å se hvem som var i bilen, før det ble svart for meg også. Når jeg våknet igjen, så merket jeg at jeg kunne røre på bena, armer, og alt virket greit. Men så så jeg deg. Du lå ved siden av meg. Det var blod overalt. Beinet ditt var klemt fast, og du var bevistløs. En tåre rant ned fra kinnet til Justin. "...Jeg ringte etter hjelp med en gang. Da så jeg den andre bilen.  Jeg turte ikke røre deg, siden du kunne være verre skadet enn det så ut som. Jeg klarte å presse meg selv ut av den knuste bilen min. Jeg gikk bort til den andre bilen og fikk sjokk når jeg så hvem som satt inni." sa Justin og kikket nervøst på meg. "Ja, hvem var det da?" skrek jeg nesten mens jeg gråt. Justin trakk pusten dypt. "Eric.." sa han og kikket meg dypt inn i øynene. "Fyfaen, jeg skal så drepe han for å ha gjort noe sånt mot oss." sa jeg sint. "*DN*, det er noe annet. De klarte ikke redde Eric. Han døde på stedet. Han var ikke påvirket eller noe, han er ekspert på kjøring, så han gjorde dette med vilje. Jeg beklager." sa Justin mens han gråt. "Shh, ikke gråt. Det er ikke din feil, Justin." sa jeg beroligende. "Kom her" hvisket jeg. Han kom opp i sengen sammen med meg og holdt rundt meg. Jeg la meg inntil brystet hans og sovnet.


(Noe som dette bare du ligger mot han, og dere er på sykehuset)

Jeg våknet brått av at døren ble smelt igjen. "Sorry, det er bare meg. Det var ikke meningen og vekke deg, *DN" smilte Justin. "Det går bra." smilte jeg tilbake. Han hadde tatt med mat, så vi satt og spiste. "Såe, når kan jeg komme meg ut herfra?" spurte jeg. "Om et par dager, babe" smilte Justin. "Kom her" smilte jeg lurte og vinket han mot meg. Justin kom nærmere og jeg lente meg fram. Leppene våre traff hverandre i et perfekt kyss. 

 

*En måned senere* ( det skjer ingenting i mellomtiden)

Jeg lå i senga med Maccen over meg da telefonen ringte. *Justin* lyste det opp på skjermen. Jeg smilte for meg selv.

"Dn*: Hei Justin

Justin: Hei, ehm du? Du vet den daten det var meningen vi skulle ha for en måned siden ca?


"DN*: Ja?

Justin: Vil du bli med på date i kveld? 

DN: selvfølgelig, Justin.

Justin: henter deg klokka åtte, baby.

Så la han på. Jeg reiste meg opp og hoppet rundt som en gal og hylte. Plutselig braste tante inn døra. "DN, Hva i alle dager driver du med?" spurte hun. "JUSTIN SPURTE OM JEG VILLE VÆRE MED PÅ DATE!!" skrek jeg. "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" skrek tante sammen med meg og hoppet i senga. Tante og jeg har blitt skikkelig gode venner i det siste. "Vel, jeg får hjelpe deg med å ordne deg jeg da." smilte tante! Hun fant fram den perfekte kjolen. "tante, vil du virkelig at jeg skal bruke den?!" ropte jeg. "Selvfølgelig, jenta mi. Alt for deg" smilte hun. Jeg kastet meg over henne og klemte henne hardt. Hun begynte og fikse hår og sminke. Derretter tok jeg på meg kjolen.


(Kjole)


(Sminke)


(hår)

Akkurat når vi ble ferdig, ringte det på døren. "Det er Justin" skrek jeg. Jeg takket tante og klemte henne hardt, før jeg gikk ned. Jeg åpnet døren og der sto en nydelig Justin i dress. Han kikket på meg med store øyne. "Wow, så vakker du er" smilte Justin. "Du ser ikke så verst ut selv, Bieber." gliste jeg. Han førte meg bort til bilen og åpnet døra for meg. "wow, gentleman" lo jeg. "Alltid." smilte Justin. Vi begynte å kjøre. "Justin, hvor skal vi egentlig?" spurte jeg. "Det er en overasskelse" smilte han lurt. Jeg sa ikke noe mer til det. Vi kom fram og kikk ut av bilen. jeg kikket til siden og alt jeg kunne få ut var "wow". 

Hva tror dere Justin har fikset for dem?

Vil dere ha mer?

Hva syntes dere så langt? (VIKTIG)

Andrea :)






 

All you gotta do is Believe. del 6.

"DN", Kan jeg spørre deg om noe?" sa justin. "Ja?, spør i vei." smilte jeg. "Vil du gå ut med meg? Liksom, date?" spurte Justin mens han smilte. "SELVFØLGELIG!" ropte jeg og kastet meg om halsen på han. "okei, henter deg klokka åtte i kveld da?" smilte han. "Den er grei" sa jeg og så på klokka. "SHIT DEN ER 17.30!" "ja og hva så? sa justin. " JEG MÅ ORDNE MEG! Kan du kjøre meg hjem, vær så snill? " smilte jeg søtt til Justin. "Selvfølgelig" gliste han. Vi gikk oppover, men på veien møtte vi noen. Justin tok tak i hånds mi og holdt den hardt. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Der sto Eric rett foran meg. "DN, la meg forklare." sa Eric trist. Jeg skulle akkurat til og åpne munnen min da Justin slapp hånden min, og stelte seg foran meg. "Hvis ikke du ser til helvette og stikker innen tre sekunder får du jævlig vondt." sa Justin sint.  "Å, hva skal du gjøre med meg da, lille popstjerne? sa Eric frekt. Jeg prøver å løpe mot Eric, men Justin holder meg igjen. "Jeg kan gjøre dette" sa Justin sint og slo Eric hardt i ansiktet. Eric knakk sammen på bakken. "Hvis du noengang prøver på å nærme deg "DN" en gang til, så blir det verre. Sa Justin og spakret Eric hardt i magen. Han tok meg i hånden og løp til bilen hans. Han lukket opp bildøren for meg og jeg satt meg inn. "Tusen takk, Justin" smilte jeg. "Ingenting å takke for, jenta mi." smilte Justin tilbake. Kalte han meg nettopp jenta si? "Jeg mener det Justin. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Du er mitt alt. Du er den eneste personen jeg har. Jeg vet at dette kanskje er veldig rart å si siden vi er venner nå men, jeg setter utrolig pris på alt du har gjort. Tusen takk for alt Justin. Jeg elsker deg så utrolig for at du har gjort alt dette for meg." Smilte jeg mens en tåre rant nedover kinnet mitt. Justin stoppet bilen og kikket på meg. "Jeg har ikke kjent deg lenge, men jeg må bare gjøre dette" sa Justin. Han lente seg mot meg og de varme leppene hans traff mine. Sommerfuglene fløy rundt i magen min. Alt var perfekt nå.

 

Vi trakk oss fra hverandre og Justin kikket med store øyne forbi meg. Så ble alt svart. 

 

sorry for kort del.

Hva syntes dere?

 

Andrea 

Skal, skal ikke?

Hei alle sammen!!

Burde jeg fortsette på All you gotta do is Believe, eller starte på ny? Jeg har allerede tenkt på en ny historie. Den virker mye bedre enn denne.

Akkurat nå lener jeg mot å avslutte AYGDIB.

Men hva syntes dere?

 

 

 

Andrea
 

All you gotta do is Believe- del 5.

Vi gikk fra hvernadre og gikk opp til stranda igjen. Vi lå og solet oss i stillhet.  "DN"? spurte Justin stille. han kikket på meg med de nøttebrune øynene hans.  "Mm?" svarte jeg.  "Vil du ha is?" smilte Justin. "Ja.. eller nei, jeg glemte lommeboken min hjemme." sa jeg. "haha, for du tror du hadde fått lov til å betale?" Lo Justin. Vi gikk bort til isboden. Justin holdt rundt meg. Det var vår tur til å bestille nå. "Hva skal det være?" sa gutten i boden. "Åherregud" sa jeg høyt. Så ble alt svart.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

"Går det bra med henne?" hørte jeg stemmen til Eric si. "ja, hun er på vei til å våkne" svarte Justin. Jeg åpnet øynene og kikket rett inn i de nøttebrune øynene til Justin. "DN, GÅR DET BRA?" han dro meg inn i en klem. Jeg nikket, selvom det ikke gikk så bra. Jeg snudde hodet til siden. Der sto Eric. Jeg kjente redselen stige. "SE Å MOM DEG UT AV TRYNET MITT OG DRA TIL HELVETTE DIN DRITTSEKK" ropte jeg til han. Jeg løp avgårde med Justin rett etter meg. "DN, STOPP" ropte han. Jeg løp noen meter til før jeg stoppet. "Hva var det for noe?" spurte Justin. "Det er en ting jeg ikke har fortalt deg, Justin." sa jeg. "og hva er det?" sa Justin nysgjerrig. "Jeg gikk hjem fra en fest en kveld for ca et år siden. Det var mørkt. Det kom en svart bil bak meg. Døren åpnet seg og der kom Eric til syne. Han spurte om han kunne kjøre meg hjem. Jeg svarte selvfølgelig nei. Men han løp ut av bilen, og dro meg inn. Alt ble helt svart for meg. Jeg våknet opp i et lite svart rom. Det var en dør, men jeg var for svak til å reise meg. Han kom mot meg..og" Jeg måtte stoppe litt. Tårene bare rant.
 

 

"..og han voldtok meg. På tre dager ble jeg voldtatt og slått så utrolig mange ganger"  gråt jeg. "Når jeg endelig fikk rømt, løp jeg rett inn på rommet mitt og satt du musikken din.. jeg følte meg bedre med en gang Du er alltid der for meg, og det betyr ubeskrivelig mye. Tusen takk Justin" Jeg så han dypt inn i øynene, og tårene hans rant de også.  "Åh, kjære deg, "DN". Jeg vet ikke hva jeg skal si. Du har vært gjennom så mye jævelig, men det er det slutt på nå. Jeg skal være din bestevenn, alt du trenger. jeg lover" sa Justin. Jeg kastet meg over han og ga han en god klem. "DN", Kan jeg spørre deg om noe?" sa justin. "Ja?, spør i vei." smilte jeg. "Vil du gå ut med meg? Liksom, date?" spurte Justin mens han smilte. "SELVFØLGELIG!" ropte jeg og kastet meg om halsen på han. "okei, henter deg klokka åtte i kveld da?" smilte han. "Den er grei" sa jeg og så på klokka. "SHIT DEN ER 17.30!" "ja og hva så? sa justin. " JEG MÅ ORDNE MEG! Kan du kjøre meg hjem, vær så snill? " smilte jeg søtt til Justin. "Selvfølgelig" gliste han. Vi gikk oppover, men på veien møtte vi noen. Justin tok tak i hånds mi og holdt den hardt. 


 

Hvem tror dere de møtte på?
Vil dere ha mer?

Andrea
 

All you gotta do is Believe- del 4.

 

"Blir du med å bade?" spør Justin.  "nei, orker ikke." smiler jeg. "kom igjen da "dn". "nei sa jeg jo" sa jeg mens jeg lo. "Neivell da." sa justin lurt.  Jeg rakk ikke reagere før Justin hadde meg i armene sine. "JUSTIN NEI SLIPP MEG"  skrek jeg høyt. "OKEIIII" sa justin og lo. Han slapp meg rett ned i vannet. Jeg kom meg fort opp igjen og kastet meg over Justin. Jeg kikket han dypt inn i øynene. Han lente seg nærmere meg. Skulle han kysse meg? Skal dette bli mitt første kyss? tenkte jeg.


 Justin kom enda nærmere. Jeg kjente leppene hans berøre mine, og jeg kysset med. Sommerfuglene føly rundt i magen min.  Jeg tok hendene mine bak nakken hans og presset han nærmere meg. 
Vi trakk os fra hvernadre og Justin smilte det søteste smilet sitt. "Dette hjelper ingenting, Bieber." sa jeg med latter i stemmen før jeg dyttet han bakover sånn at han landet med hele kroppen under vannet.  han kom opp igjen og kikket sjokkert på meg. Jeg bare smilte å begynte å svømme. Jeg snudde meg og så at Justin dro innpå. Jeg kjente han holdt rundt beinet mitt og dro meg mot han.  "Nå har jeg deg." smilte han ekkelt. What? "IKKE JUSTIN, NEEII!" ropte jeg. Jeg rakk ikke si mer før jeg var i lufta. Like etter var hele meg under vann. Justin holdt på å le seg i hjel. Jeg dukket under vann og svømte mot han. Han så meg ikke. Jeg tok tak i bena hans og dro han under vannet. Han svømte mot meg og tok et godt tak rundt meg. Vi kom opp til overflaten igjen og Justin så på meg. "Har du noen gang kysset noen under vann?" smilte han. Jeg ristet på hodet. Han dro meg med under igjen og jeg rakk akkurat å holde pusten. Han kom nærmere meg og før jeg rakk og tenkte var leppene hans på mine. Jeg kysset raskt tilbake.
Vi gikk fra hvernadre og gikk opp til stranda igjen. Vi lå og solet oss i stillhet.  "DN"? spurte Justin stille. han kikket på meg med de nøttebrune øynene hans.  "Mm?" svarte jeg.  "Vil du ha is?" smilte Justin. "Ja.. eller nei, jeg glemte lommeboken min hjemme." sa jeg. "haha, for du tror du hadde fått lov til å betale?" Lo Justin. Vi gikk bort til isboden. Justin holdt rundt meg. Det var vår tur til å bestille nå. "Hva skal det være?" sa gutten i boden. "Åherregud" sa jeg høyt. Så ble alt svart.
Vil dere ha mer?
Hva vil dere at skal skje videre?
Andrea


 

All you gotta do is Believe- del 3.

Næmmen, er det ikke støgga?" roper jennifer etter meg i gangen. Hun og barbiene hennes følger etter meg. De presset meg inntil skapet. "HVORFOR SVARER DU IKKE NÅR JEG SNAKKER TIL DEG?!" ropter henne inn i øret mitt. Jeg bare lukker øynene og presser tårene tilbake. De begynner å sparke og slå meg. "HEY, SLUTT MED DET MED EN GANG FOR FAEN!" ropter noen. Jeg åpner øynene og snur meg rundt. Jeg ble sjokka. 


Det er jo Justin, tenker jeg sjokkert. "OMG DET ER JUSTIN BIEBER" roper Jennifer med hån i stemmen. Justin kommer gående mot Jennifer med et sint blikk. "HVA FAEN DRIVER DU MED?" skriker Justin til Jennifer. "Åh, hva skal beveren gjøre? buhu, så redd jeg er. " sa Jennifer med en frekk tone. Nå så Justin enda sintere ut enn før.  "Okei, bitch. Jeg vet ikke hvem faen du er eller hva faen du vil. MEN HOLD DEG LANGT UNNA "DN", BITCH. HUN ER VERDT MER ENN ALLE DERE TRE TIL SAMMEN. SÅ SLUTT MED DET JÆVLA KØDDET DERES OG FÅ LITT RESPEKT BANKA INN I SKALLEN. JÆVLA HORER, SE TIL HELVETTE OG STIKK" skriker Justin i ansiktet til jennifer og barbiene hennes. Jennifer ser bare forskrekket på Justin før hun løper, og barbiene følger etter. Justin smiler, og snur seg rundt. Han kikker på meg og smilet forsvinner fort. "Kjære deg, hvordan går det?" sier justin. "Sånn passe. Hva gjør du her, Justin?" spør jeg rolig. "Jeg tar en pause fra touren og begynner på skolen." smiler han. Jeg smiler og Justin hjelper meg opp. Jeg kaster meg rundt halsen hans, og klemmer han hardt inntil meg.

 


(Bare i gangen på skolen)


"Tusen takk for at du reddet livet mitt" gråter jeg inntil han.  "reddet livet ditt? Hva snakker du om?" spør Justin rolig.  "Jeg har tenkt på å ta livet mitt flere ganger, men du redder meg alltid. Hadde planer om å forlate denne verden, men du reddet meg igjen. Tusen takk, Justin." gråter jeg.  "Du da, ikke tenk sånn. og nå har du en venn i tillegg." smiler han. "har jeg?" spør jeg og kikker på han. "Ja! meg." smiler han.  Blir du med ut herfra, og til stranden? spør Justin. Jeg nikker. "Har du bil?" smiler jeg til han. Han bare nikker. "Kan du kjøre meg hjem og hente ting?" ler jeg. "Selvfølgelig." smiler han. 
Tante er på jobb, så jeg bare løp opp på rommet mitt og skiftet. Jeg tar med håndkle og mobilen, så går jeg tilbake til Justin.  Vi kjører mot stranden, og jeg stivner. "Justin, jeg har aldri gått i bikini foran en gutt før" sa jeg stille. "slapp av, det går nok bra." ler han.


Vi kommer til stranden og jeg drar forsiktig av meg kjolen. Justin bare står der og stirrer.  "Justin? JUSTIN?" roper jeg og vifter hånden min foran ansiktet hans. Han kviknet til. "Går det bra eller?" spør jeg. "Du har da ikke værst kropp du da" sier  han flaut. Jeg rødmet. "Tusen takk Justin." svarer jeg.

 




 

 

 Jeg blyer meg ned og legger håndkleet på sanden. Jeg reiser meg opp igjen og da har Justin tatt av seg skjorta. Jeg bare sto der. "ta et bilde, babe. det varer lenger." sier justin mens han ler.  Jeg rødmer. "sorry" mumlet jeg.  Jeg la meg ned på håndkleet. Nå skal jeg bli taaaan, tenker jeg. "Blir du med å bade?" spør Justin.  "nei, orker ikke." smiler jeg. "kom igjen da "dn". "nei sa jeg jo" sa jeg mens jeg lo. "Neivell da." sa justin lurt.  Jeg rakk ikke reagere før Justin hadde meg i armene sine. "JUSTIN NEI SLIPP MEG"  skrek jeg høyt. "OKEIIII" sa justin og lo. Han slapp meg rett ned i vannet. Jeg kom meg fort opp igjen og kastet meg over Justin. Jeg kikket han dypt inn i øynene. Han lente seg nærmere meg. Skulle han kysse meg? Skal dette bli mitt første kyss? tenkte jeg.

 


(Bare at de kikker hverandre i øynene)

Hva tror dere skjer?

Vil dere ha mer?

Andrea

(har ikke lest gjennom)

All you gotta do is Believe- del 2.

Vaktene kommer mot oss, og jeg friker ut. Jeg tar tak i hånda til Justin, og klemmer hardt. "okey, møtet er over, please bli med oss, sier vaktene. Nå kommer tårene igjen. Jeg holder hånden til Justin mens jeg går, "hadebra" hvisker jeg stille. "elsker deg" svarer Justin. Akkurat i det jeg skal slippe hånden til Justin, glir genseren min opp. Faen. Justin tar hånden min hardere og drar meg mot han, inn i en ny klem. "Bli med inn i bussen min, så kan vi snakke om dette." hvisker han. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi går inn i bussen, og Justin setter seg ned i sofaen og klapper ved siden av seg. Tårene mine renner fortsatt og jeg setter meg ved siden av ham. Han tar tak i hendene mine og drar opp ermene på genseren. Alle arrene og kuttene mine kommer fram. Justin ser på meg med tårene i øynene. "Hvorfor? Hvisket han svakt. Jeg ser opp på Justin. Tårene hans renner nå. "Jeg har har det veldig vanskelig. Jeg blir mobbet på skolen, jeg har ingen venner. Jeg blir sparket, slått og spyttet på hver dag. Mamma og pappa døde i en bilulykke for noen år siden, så jeg bor hos tanten min. Hun vet ikke at jeg kutter meg, eller at jeg blir mobbet. Hun vet jeg er deprimert etter mamma og pappa døde, men hun vet ikke om kuttingen"  forteller jeg Justin gråtkvalt. Jeg vet at jeg kan stole på han. Tårene til Justin renner fortsatt, og han nikker. Det betyr vel at jeg skal fortsette. Og hendelsen .. gråter jeg. "Hendelsen"? spør justin. "Justin, jeg har aldri fortalt dette til en sjel, så det er veldig vanskelig for meg å snakke om, skjønner du? sier jeg. Justin bare nikket. Okei, så jeg gikk hjem fra skolen en dag for et år siden. Jeg hørte noen gikk bak meg, så jeg snudde meg rundt. Der kom det tre gutter. Kjærestene til de jentene som mobber meg mest. Det kom en bil opp ved siden av meg og dro guttene dro meg inn i bilen. De kjørte inn på et lager ellernoe, og voldtok meg. en etter en. flere ganger. Jeg var helt ødelagt. Men jeg ble heldigvis ikke gravid, men jeg var helt ødelagt. gråter jeg. Justin tar et godt tak rundt meg og drar meg opp på fanget sitt.


(Bare at hun gråter inn i brystet og de kysser ikke)

"Jenta mi. Tusen takk for at du fortalte. Dette har nok vært veldig vanskelig for deg og jeg syntes så synd på deg. Du må vite at jeg alltid er her for deg. " hvisker han. " Jeg vet det, Justin. Du har alltid vært der for meg. Du hjelper meg gjennom ting. Jeg elsker deg så utrolig høyt, og jeg må bare si tusen takk. " smilte jeg. " Det er ingenting å takke for" sier justin rolig.  Resten av kvelden sitter vi bare å prater om forkjellige ting helt til jeg må hjem. 
Jeg kommer hjem og legger meg. Gruer meg til skolen i morgen. er det eneste som er i hodet mitt.

*Neste dag"

Næmmen, er det ikke støgga?" roper jennifer etter meg i gangen. Hun og barbiene hennes følger etter meg. De presset meg inntil skapet. "HVORFOR SVARER DU IKKE NÅR JEG SNAKKER TIL DEG?!" ropter henne inn i øret mitt. Jeg bare lukker øynene og presser tårene tilbake. De begynner å sparke og slå meg. "HEY, SLUTT MED DET MED EN GANG FOR FAEN!" ropter noen. Jeg åpner øynene og snur meg rundt. Jeg ble sjokka. Det var jo.......

Hvem tror dere det var?

Hva syntes dere så langt?

minst 3 kommentarer for mer ;)

Andrea
 

All you gotta do is Believe - del 1

Endelig er dagen her.  I dag skal jeg møte helten min. Gutten som har reddet livet mitt så utrolig mange ganger.  Han står i rommet ved siden av meg. Jeg skjelver, og klarer ikke slutte å smile.  Justin Drew Bieber står i rommet ved siden av meg. Jeg tror jeg kommer til å dø. Jeg er den siste av alle som skal møte Justin. Det er to personer til nå, så er det min tur. EN, TO. ENDELIG. "Dittfornavn&etternavn" det er din tur. ropte vaktene. Jeg kan ikke tro det. Gardinen åpner seg, og Justin fuckings drew Bieber står foran meg. Han smiler og vinker meg mot seg. Tårene begynner sakte men sikkert å renne, mens jeg går mot han. Han drar meg inn i en klem. "Tusen takk" hvisker jeg inn i Justins øre. Åh han lukter så godt. "For hva?" spør Justin og ser meg inn i øynene. "For å ha reddet livet mitt." svarer jeg. Mer rekker jeg ikke før jeg begynner å hylgråte. "shh, ikke gråt, søta" hvisker Justin mens han stryker meg på ryggen. Jeg kikker opp på Justin og ser han har tårer i øynene. "OK LETS GOO" roper kameramannen.  "OH WOULD YOU SHUT UP?" roper justin sint. Kameramannen svarte justin på spansk ellerno. Jeg skjønte hvertfall ingenting. "okey, er du klar, jenta mi?" spør Justin. Jeg bare nikker til svar. Skjer dette med meg? "ONE TWO THREE" så var bildet tatt.


(fant ikke bedre)


Vaktene kommer mot oss, og jeg friker ut. Jeg tar tak i hånda til Justin, og klemmer hardt. "okey, møtet er over, please bli med oss, sier vaktene. Nå kommer tårene igjen. Jeg holder hånden til Justin mens jeg går, "hadebra" hvisker jeg stille. "elsker deg" svarer Justin. Akkurat i det jeg skal slippe hånden til Justin, glir genseren min opp. Faen. Justin tar hånden min hardere og drar meg mot han, inn i en ny klem. "Bli med inn i bussen min, så kan vi snakke om dette." hvisker han. 


MER?
Hva tror dere er galt med at genseren skled opp?
Hva syntes dere om første del?

Andrea.
 

Les mer i arkivet » November 2013 » August 2013 » Juli 2013

, Trondheim

Historieblogg

Kategorier

All u gotta do is Believe- historie. Blogg Imagines Info Never thought i would end up like this This is not a game.

Arkiv

November 2013 August 2013 Juli 2013 November 2012


hits