All you gotta do is Believe. del 7.

Justin stoppet bilen og kikket på meg. "Jeg har ikke kjent deg lenge, men jeg må bare gjøre dette" sa Justin. Han lente seg mot meg og de varme leppene hans traff mine. Sommerfuglene fløy rundt i magen min. Alt var perfekt nå. Vi trakk oss fra hverandre og Justin kikket med store øyne forbi meg. Så ble alt svart. 

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg åpnet øynene, men lukket dem fort igjen. Hva var det sterke lyset? Jeg snudde hodet litt til siden. Hvor er jeg? Er jeg på et sykehus? Hva skjedde? Jeg snudde hodet til andre siden. Der satt Justin bøyd over sengen min og gråt. Jeg prøvde å si noe, men munnen og halsen min var helt tørr. Jeg var koblet til masse ledninger, og jeg tror det ene beinet mitt var brekt. Jeg så at Justin holdt meg i hånden. Jeg klemte hånden hans svakt og han kikket opp på meg, med helt røde og tårevåte øyne. "*DN* Hvordan går det med deg?* spurte Justin glad, men litt trist. "Ehm, jeg vet ikke helt. Hva skjedde? Alt jeg husker er at vi kysset og du kikket til siden."  sa jeg redd.  "Det som skjedde er at etter vi hadde trukket oss fra hverandre, så kom det en bil i full fart mot oss. Jeg rakk akkurat å se hvem som var i bilen, før det ble svart for meg også. Når jeg våknet igjen, så merket jeg at jeg kunne røre på bena, armer, og alt virket greit. Men så så jeg deg. Du lå ved siden av meg. Det var blod overalt. Beinet ditt var klemt fast, og du var bevistløs. En tåre rant ned fra kinnet til Justin. "...Jeg ringte etter hjelp med en gang. Da så jeg den andre bilen.  Jeg turte ikke røre deg, siden du kunne være verre skadet enn det så ut som. Jeg klarte å presse meg selv ut av den knuste bilen min. Jeg gikk bort til den andre bilen og fikk sjokk når jeg så hvem som satt inni." sa Justin og kikket nervøst på meg. "Ja, hvem var det da?" skrek jeg nesten mens jeg gråt. Justin trakk pusten dypt. "Eric.." sa han og kikket meg dypt inn i øynene. "Fyfaen, jeg skal så drepe han for å ha gjort noe sånt mot oss." sa jeg sint. "*DN*, det er noe annet. De klarte ikke redde Eric. Han døde på stedet. Han var ikke påvirket eller noe, han er ekspert på kjøring, så han gjorde dette med vilje. Jeg beklager." sa Justin mens han gråt. "Shh, ikke gråt. Det er ikke din feil, Justin." sa jeg beroligende. "Kom her" hvisket jeg. Han kom opp i sengen sammen med meg og holdt rundt meg. Jeg la meg inntil brystet hans og sovnet.


(Noe som dette bare du ligger mot han, og dere er på sykehuset)

Jeg våknet brått av at døren ble smelt igjen. "Sorry, det er bare meg. Det var ikke meningen og vekke deg, *DN" smilte Justin. "Det går bra." smilte jeg tilbake. Han hadde tatt med mat, så vi satt og spiste. "Såe, når kan jeg komme meg ut herfra?" spurte jeg. "Om et par dager, babe" smilte Justin. "Kom her" smilte jeg lurte og vinket han mot meg. Justin kom nærmere og jeg lente meg fram. Leppene våre traff hverandre i et perfekt kyss. 

 

*En måned senere* ( det skjer ingenting i mellomtiden)

Jeg lå i senga med Maccen over meg da telefonen ringte. *Justin* lyste det opp på skjermen. Jeg smilte for meg selv.

"Dn*: Hei Justin

Justin: Hei, ehm du? Du vet den daten det var meningen vi skulle ha for en måned siden ca?


"DN*: Ja?

Justin: Vil du bli med på date i kveld? 

DN: selvfølgelig, Justin.

Justin: henter deg klokka åtte, baby.

Så la han på. Jeg reiste meg opp og hoppet rundt som en gal og hylte. Plutselig braste tante inn døra. "DN, Hva i alle dager driver du med?" spurte hun. "JUSTIN SPURTE OM JEG VILLE VÆRE MED PÅ DATE!!" skrek jeg. "ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ" skrek tante sammen med meg og hoppet i senga. Tante og jeg har blitt skikkelig gode venner i det siste. "Vel, jeg får hjelpe deg med å ordne deg jeg da." smilte tante! Hun fant fram den perfekte kjolen. "tante, vil du virkelig at jeg skal bruke den?!" ropte jeg. "Selvfølgelig, jenta mi. Alt for deg" smilte hun. Jeg kastet meg over henne og klemte henne hardt. Hun begynte og fikse hår og sminke. Derretter tok jeg på meg kjolen.


(Kjole)


(Sminke)


(hår)

Akkurat når vi ble ferdig, ringte det på døren. "Det er Justin" skrek jeg. Jeg takket tante og klemte henne hardt, før jeg gikk ned. Jeg åpnet døren og der sto en nydelig Justin i dress. Han kikket på meg med store øyne. "Wow, så vakker du er" smilte Justin. "Du ser ikke så verst ut selv, Bieber." gliste jeg. Han førte meg bort til bilen og åpnet døra for meg. "wow, gentleman" lo jeg. "Alltid." smilte Justin. Vi begynte å kjøre. "Justin, hvor skal vi egentlig?" spurte jeg. "Det er en overasskelse" smilte han lurt. Jeg sa ikke noe mer til det. Vi kom fram og kikk ut av bilen. jeg kikket til siden og alt jeg kunne få ut var "wow". 

Hva tror dere Justin har fikset for dem?

Vil dere ha mer?

Hva syntes dere så langt? (VIKTIG)

Andrea :)






 

2 kommentarer

Ingrid

31.07.2013 kl.01:41

Åååå!!! Meer!!

Elsker historien, du skriver sykt bra!! ❤❤❤

Mrs.Bieber

01.08.2013 kl.08:13

Kjempe bra historie!! Meeeer!!

Skriv en ny kommentar

, Trondheim

Historieblogg

Kategorier

All u gotta do is Believe- historie. Blogg Imagines Info Never thought i would end up like this This is not a game.

Arkiv

November 2013 August 2013 Juli 2013 November 2012

hits