All you gotta do is Believe- del 2.

Vaktene kommer mot oss, og jeg friker ut. Jeg tar tak i hånda til Justin, og klemmer hardt. "okey, møtet er over, please bli med oss, sier vaktene. Nå kommer tårene igjen. Jeg holder hånden til Justin mens jeg går, "hadebra" hvisker jeg stille. "elsker deg" svarer Justin. Akkurat i det jeg skal slippe hånden til Justin, glir genseren min opp. Faen. Justin tar hånden min hardere og drar meg mot han, inn i en ny klem. "Bli med inn i bussen min, så kan vi snakke om dette." hvisker han. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Vi går inn i bussen, og Justin setter seg ned i sofaen og klapper ved siden av seg. Tårene mine renner fortsatt og jeg setter meg ved siden av ham. Han tar tak i hendene mine og drar opp ermene på genseren. Alle arrene og kuttene mine kommer fram. Justin ser på meg med tårene i øynene. "Hvorfor? Hvisket han svakt. Jeg ser opp på Justin. Tårene hans renner nå. "Jeg har har det veldig vanskelig. Jeg blir mobbet på skolen, jeg har ingen venner. Jeg blir sparket, slått og spyttet på hver dag. Mamma og pappa døde i en bilulykke for noen år siden, så jeg bor hos tanten min. Hun vet ikke at jeg kutter meg, eller at jeg blir mobbet. Hun vet jeg er deprimert etter mamma og pappa døde, men hun vet ikke om kuttingen"  forteller jeg Justin gråtkvalt. Jeg vet at jeg kan stole på han. Tårene til Justin renner fortsatt, og han nikker. Det betyr vel at jeg skal fortsette. Og hendelsen .. gråter jeg. "Hendelsen"? spør justin. "Justin, jeg har aldri fortalt dette til en sjel, så det er veldig vanskelig for meg å snakke om, skjønner du? sier jeg. Justin bare nikket. Okei, så jeg gikk hjem fra skolen en dag for et år siden. Jeg hørte noen gikk bak meg, så jeg snudde meg rundt. Der kom det tre gutter. Kjærestene til de jentene som mobber meg mest. Det kom en bil opp ved siden av meg og dro guttene dro meg inn i bilen. De kjørte inn på et lager ellernoe, og voldtok meg. en etter en. flere ganger. Jeg var helt ødelagt. Men jeg ble heldigvis ikke gravid, men jeg var helt ødelagt. gråter jeg. Justin tar et godt tak rundt meg og drar meg opp på fanget sitt.


(Bare at hun gråter inn i brystet og de kysser ikke)

"Jenta mi. Tusen takk for at du fortalte. Dette har nok vært veldig vanskelig for deg og jeg syntes så synd på deg. Du må vite at jeg alltid er her for deg. " hvisker han. " Jeg vet det, Justin. Du har alltid vært der for meg. Du hjelper meg gjennom ting. Jeg elsker deg så utrolig høyt, og jeg må bare si tusen takk. " smilte jeg. " Det er ingenting å takke for" sier justin rolig.  Resten av kvelden sitter vi bare å prater om forkjellige ting helt til jeg må hjem. 
Jeg kommer hjem og legger meg. Gruer meg til skolen i morgen. er det eneste som er i hodet mitt.

*Neste dag"

Næmmen, er det ikke støgga?" roper jennifer etter meg i gangen. Hun og barbiene hennes følger etter meg. De presset meg inntil skapet. "HVORFOR SVARER DU IKKE NÅR JEG SNAKKER TIL DEG?!" ropter henne inn i øret mitt. Jeg bare lukker øynene og presser tårene tilbake. De begynner å sparke og slå meg. "HEY, SLUTT MED DET MED EN GANG FOR FAEN!" ropter noen. Jeg åpner øynene og snur meg rundt. Jeg ble sjokka. Det var jo.......

Hvem tror dere det var?

Hva syntes dere så langt?

minst 3 kommentarer for mer ;)

Andrea
 

Én kommentar

Imi

19.07.2013 kl.20:08

Meer!!!

Kanskje Justin...? :))

Skriv en ny kommentar

, Trondheim

Historieblogg

Kategorier

All u gotta do is Believe- historie. Blogg Imagines Info Never thought i would end up like this This is not a game.

Arkiv

November 2013 August 2013 Juli 2013 November 2012

hits